Morsa? Morsa!

Relativt regelmessig sjekker operatører hjemmeværende i Lillehammer vannstanden og trimmer deretter utslippet fra Mossefossen. Det moderne samfunnets stordriftsfordeler har gjort det sånn at det sitter et par ingeniører foran et par dataskjermer og vurderer vannstanden i Vansjø. Det er 25 mil i luftlinje, det.

For det kan bli ubehagelig dersom innsjøen, vassdraget eller Morsa som det burde kunne kalles, ikke lenge klarer å absorbere vannmengdene når lavtrykksesongen ikke spiller på lag med behovet for sol og pent vær.

Morsa, ja. Vannområdet fra Hobøl til Råde, fra Nesparken til Svinndal og litt til, er det geografiske navnet der sykkelklubben med samme navn føler seg hjemme. For vår del, for klubben, indikerer Morsa-navnet hvem vi gjerne representerer, hva som er vårt foretrukne nedslagsfelt og hvor vi primært dyrker sykkelsport i alle folkehelsevarianter. Mange kjenner Jeløy som Oslofjordens perle, vi inkluderer gjerne vassdraget for å komplettere perleraden.

Den som bor i mosseregionen har et forhold til Vansjø. Det som for 25 år siden var en tungt forurenset kilde til manges bekymring, er nå et vannreservoar med god kontroll på algevekst og stor kunnskap om vannområdets utvidede verdi. Vansjø har i dag en ferskvannsreserve på 73 millioner kubikkmeter. Mer enn 60 000 mennesker er avhengig av innsjøens kvaliteter.

I følge dem som har greie på slikt het Hobøl tidligere Morsadal, dette fordi elven Morsa rant gjennom bygdens sentrale deler. Morsa ble også vurdert som et navnealternativ da politikerne begynte å ønske en storkommune.

Men det er altså foreningen som dyrker akevitt slik man lagde den ved Mosseelva for mer enn 150 år siden og vannkvalitetsutvalget som skal opprettholde vassdragets nivå, som for tiden markedsfører navnet. Og vi på sykkel skal bidra med vårt, selvfølgelig.